Eritreere misbruker norsk asylsystem og reiser til hjemlandet

Mange eritreere som har fått asyl i Norge reiser til hjemlandet på ferie og for lengre opphold, noe som er i strid med vilkåret for å få asyl. Utlendingsdirektoratet (UDI) innfører nå nye regler for å hindre at asylinstituttet blir misbrukt.
Eritreiske asylsøkere utgjør den største gruppen som får asyl i Norge. Så langt i år har 843 personer fått asyl fra Eritrea, det utgjør nær 60 prosent av alle som har fått asyl så langt i år.
Når du får asyl og beskyttelse i Norge er det et vilkår at du ikke reiser hjem til landet du fikk asyl fra. Først når du er blitt norsk statsborger, som du kan søke om etter sju års sammenhengende botid i Norge, kan du reise fritt, også til hjemlandet du flyktet fra.
Hvis det kan dokumenteres at du har brutt dette vilkåret, risikerer du å miste oppholdsgrunnlaget i Norge. Dette kalles tilbakekallelse av asyl.

UDI vet om reising

NRK har i lengre tid hatt kilder i det eritreiske miljøet i Norge som har fortalt om eritreere som reiser hjem til Eritrea. Navngitte personer har i det eritreiske miljøet ikke lagt skjul på at de har vært tilbake i hjemlandet, selv om det er to til tre år siden de fikk asyl i Norge.
Også norske utlendingsmyndigheter har fått disse opplysningene. Utlendingsdirektoratet sier nå et de er kjent med at eritreere i Norge driver omfattende reisevirksomhet til Eritrea, en reisevirksomhet som altså bryter med vilkåret for å få asyl i Norge.
– Vi har rapporter på at det foregår reisevirksomhet, og det er i så fall i strid med forutsetningen for å få asyl i Norge, sier UDI-direktør Frode Forfang til NRK.

• LES OGSÅ: – Eritreiske asylsøkere i Norge presses til å bli informanter

(Saken fortsetter under bildet)

OPPGITT: – Man kan ikke si de er reelle flyktninger, når de drar tilbake til et regime som kan sammenlignes med Nord-Korea når det gjelder menneskerettigheter, sier regimemotstanderen Woldab Feshatzion.
Foto: Jørn Tveter / NRK

ቅዱስ ኣቡነ-እንጦንዮስ ብደረጃ ዓለም-ለኸ ኣፍልጦ ዝረኸበ ናይ ሰላም ሓዋርያ ዝብል ሽልማት ተዋሂቡዎም

            

ቅዱስ ኣቡነ-እንጦንዮስ፥ ናይ ኤርትራ ኦርቶዶክሳዊት ተዋሕዶ ቤተ-ክርስቲያን ፓትርያርክ፥ ንክብርን ድኅነትን ቤተ-ክርስቲያን ክብሉ ዝኸፍሉዎ ዘለዉ መሥዋዕትነት ኣብ ግምት ብምእታው፥ ተጣባቒ ሰብኣዊ-መሰል ዝኾነ ኣብ ጀርመን ዝምቕማጡ ማኅበር፥ ናይ ክብሪ ተሸላሚ ክኾኑ ንቅዱስ ኣቡነ-እንጦንዮስ መሪጹዎም ኣሎ። እዚ ድማ ንቅዱስ-ኣቦና ጥራይ ዘይኮነ ብኣውርኡ ንቤተ-ክርስቲያና’ውን ዓቢይ ዓወት እዩ። ከመይሲ ኣብዚ እዋን’ዚ ቅድስቲ ቤተ-ክርስቲያንን ቅዱስ-ኣቦናን ከም ኣብ ሓንቲ ሳንቲም ዘሎ ክልተ ገጽ ስለ ዝኾኑ፥ እዚ ሽልማት’ዚ ንደምበ-ተዋሕዶና ዓቢይ ትርጉም ዘለዎ ድርብ ዓወት እዩ ክበሃል ይከኣል።
እዚ STEPHANUS-STIFTUNG  ዝበሃል ተጣባቒ ሰብኣዊ-መሰል ዝኾነ ማኅበር፥ ብምኽንያት ሃይማኖቶም ወይ እምነቶም ናይ መሰል ግህሰት ንዝተፈጸሞም ኩሎም፥ ዝጣበቕ ማኅበር ከም ምዃኑ መጠን፥ ነቲ ብምኽንያት ቤተ-ክርስቲያን ተዋሕዶ ቅዱስ-ፓትርያርክ እንጦንዮስ ዝቕበሉዎ ዘለዉ ግፍዒ፥ ኢ ሰብኣዊ ምዃኑ ተቓውሞኡ ንምግላጽ’ዩ፥ ነዚ ብዓለም-ለኸ ደረጃ ኣፍልጦ ዝረኸበ ዓቢይ-ሽልማት ክመርጾም ዝኸኣለ። እዚ ድማ ከምቲ “በትሪ ሓቅስ ትቐጥን እምበር ኣይትስበርን” ዝበሃል፥ እቲ ብዘይ ምቁራጽ ዝግበር ዘሎ ፖሎቲካዊ ተጽዕኖ’ኳ ከቢድን ፈታንን እንተኾነ፥ ቅዱስ ኣቦና ክንብርከኹን ቤተ-ክርስቲያና እውን ኢዳ ክትህብ ግን ኣይተራእየትን።
እዚ ዓቢይ ትርጉም ዘለዎ ናይ ክብሪ-ሽልማት’ዚ ዝተቐበሉዎ፥ እቶም ዓቢይን ክቡርን ኣቦና ብፁዕ-ኣቡነ መቃርዮስ እዮም። ከመይሲ ናይ ኤርትራ ኦርቶዶክሳዊት ተዋሕዶ ቤተ-ክርስቲያን ዓቃቤ-መንበር ከም ምዃኖም መጠን፥ ኣብቲ ብ7 ታሕሳስ 2013 ዝተኻየደ ሥነ-ሥርዓት ብምርካብ፥ ካብዚ ዝተባህለ ትካል ተወኪሎም ካብ ዝመጹ Walter Flick ዝተባህሉ ክቕበሉዎ ክኢሎም። እቲ ኣብቲ ኣደራሽ ተረኺቡ ዝነበረ ሕዝቢ ድማ፥ ነቲ ሥነ-ሥርዓት ብድሙቕ ጣቕዒት ከሰንዮ ኣብ ርእሲ ምርካቡ፥ ነቲ በዓል ንምምዕራግ ተባሂሉ’ውን ብናቱ ተበግሶ፥ ንኹሉ ዝኣክል ሽሻይ ብምቕራብ ዝምስገን ተግባር ምፍጻሙ ክጥቀስ ግቡእ እዩ።

ዶብ ተሓንጺጹ ዲዩ ሓዲሽ ቅዋም ንምንዳፍ ዝእወጅ

ወዲ ሰብ ነቲ ንሱ ዝነብረሉ ኩነታትን ተፈጥሮኣዊ ባህርን ኣብ ትሕቲ ቁጽጽሩ ንኸእቱ ዘይገብሮ ጻዕሪ የለን። ይኹን እምበር እቲ ኩሉ ፋሕተርተር ኣብቲ ዝነበሮ ጥራሕ ጋም ማን ከይበለ ክመሓየሽ ዘለዎ እናመሓየሸ፡ ነቲ ዝጎበጠ ትኽ እናበለ ወይ እናስተኻኸለ ነቲ ናይ ትማሊ ጉዕዝኡ ምስ ዝረኸቦ ውጽኢት ብምዝማድ ኣሉታን እወንታን ገምጊሙ ንዝመጽእ ክትልም ኢዩ ህርዲግ ዝብል። ካብዚ ኣምር እዚ ወጻኢ ምስ ዝጎዓዝ ግና ድቁስ ወይ ከኣ ኣብ ከባቢኡ ዝግበር ምዕብልናታት ዘይርእን ንከባብኡ ክልውጥ ዘይጽዕርን ኮይኑ ብዝተባህሎ ጥራሕ ዝኣምን ኮይኑ ኢዩ ዝተርፍ። ክምኡ እውን ንሓቂ ገዲፉ ንሓሶት ኢዩ ክደጋግም። እዚ ከኣ ንመስረታዊ ለውጢ ይኹን ንዝኾነ ይኹን ምምሕያሽ ኣዝዩ ዓንቃፊ ገደ ክጻወት ዝኽእል ኢዩ።

እተን ስልጡናት ዝበሃላ ሃገራት እንተስ ዘገም እናበላ ወይ ብሕኑን እናተጎዓዛ ኢየን ነቲ ሎሚ በጺሔናኦ ዘለዋ ደራጃ ምዕባሌን ስልጣኔን ዝበቕዓ። ነዚ ጉዳይ እዚ ዘብቀዐን ድማ ካብ ኣብ መቘሕ ተቐሚጥካ ምንባር ስለናጽነትካን ሓርነትካን ሰብኣዊ ክብርኻን ታሪኽካን ክሳብ ህይወትካ በጃ ምሕላፍ ዝተሓወሶ ምዃኑ እውን ክንዝንግዕ ኣይግባእን።