(VG) Eritrea har sperret inne minst 10.000 politiske fanger og mange soner under horrible forhold, ifølge Amnesty.

Menneskerettighetsorganisasjonen har gitt ut en rapport om forholdene i Eritrea i forbindelse med at det fredag var 20 år siden verdenssamfunnet anerkjente Eritrea som en selvstendig nasjon. Her kommer det fram at minst 10.000 mennesker er fengslet av politiske grunner, blant dem den svensk-eritreiske journalisten Dawit Isaak som ble pågrepet i 2001.

Rapporten «Twenty years of independence, but still no freedom» beskriver i detalj hvordan regimekritikere, journalister, religiøse minoriteter, desertører og personer som har unndratt seg militærtjeneste, personer som forsøker å flykte fra landet, samt returnerte asylsøkere, blir arrestert og fengslet uten tiltale.

- Under president Isaias Afewerki, som har styrt de siste 20 årene, har situasjonen gått fra vondt til verre for store deler av den eritreiske befolkningen. Det er skremmende å se hvordan han har greid å bygge opp et system der ingen kan føle seg trygge. De fleste lever i frykt for politisk forfølgelse, vilkårlig fengsling og tortur, sier Gerald Kador Folkvord, rådgiver i Amnesty International i Norge.

LES HELE RAPPORTEN HER (PDF-fil)

LEVER HAN? Den svensk-eritreiske journalisten Dawit Isaak ble arrestert i 2001 etter å ha skrevet kritiske artikler om det sittende regimet i Eritrea. Ingen vet sikkert om han fremdeles er i live. Foto: SCANPIX

Underjordiske celler


Han forteller at man ikke trenger å ha gjort noe selv for å risikere å bli kastet i en underjordisk celle eller stuet sammen med titalls andre i metallkonteinere.

- Det holder å være i slekt med eller kjenne noen som har flyktet fra landet eller unndratt seg verneplikten, sier Folkvord.

Det er umulig å vite hvor mange samvittighetsfanger og politiske fanger som i dag sitter fengslet i Eritrea, men antallet er ifølge Amnesty minst 10.000.

- Det er mye det er vanskelig å vite noe om når det gjelder Eritrea, men vi har ingen grunn til å trekke i tvil rapporten fra Amnesty, sier statssekretær Gry Larsen i UD til VG.

Artikkelen fortsetter under bildet.

STILLE SIDEN 1994: Paulos Iyassu, Isaac Moges og Negede Teklemariam er Jehovas vitner som ingen har hørt noe fra siden de ble fengslet i Sawa militærleir 24. september 1994. På grunn av sin tro kan de ikke bære våpen og nektet å stille til militærtjeneste. Foto: PRIVAT

- Et Nord-Korea i Afrika

Eritrea er et av verdens lukkede og isolerte land, og er det landet i verden med de dårligste forholdene for pressefrihet, ifølge Reportere uten grenser. Landet er, eller har vært, i krig med samtlige naboland, og befinner seg i en vedvarende krigstilstand. Landet er gjennommilitarisert med en tvungen verneplikt på to til tre år, som i praksis har vist seg å bli livslang for mange.

- Eritrea er definitivt et Nord-Korea i Afrika, sier førsteamanuensis Stig Jarle Hansen ved UMB på Ås, som har forsket på Øst-Afrika i en årrekke.

- Landet har en av Afrikas største hærer. Presidenten har fokusert sterkt på eritreisk nasjonalisme i kampen mot Etiopia, og har overlevd som leder på grunn av dette, sier Hansen til VG.

Norge har de siste årene mottatt flere tusen asylsøkere fra Eritrea, som er den største gruppen etter Somalia. Eritreere er også en av de gruppene som oftest får innvilget asyl. Så godt som alle søkte beskyttelse fra myndighetene fordi de hadde desertert eller unndratt seg militærtjeneste, ifølge UDI.

LES OGSÅ:Eritreas informasjonsminister har hoppet av

Artikkelen fortsetter under bildet.

DIKTATOR: Eritreas president Isaias Afwerki fotografert under et besøk i Libya i 2010. Foto: AP

Paranoid lederskap

Journalist og forfatter av boken «Kanskje jeg kan bli diktator», Mikal Hem, beskriver Eritreas president Isaias Afewerki som et typisk eksempel på en frigjøringshelt som blir diktator etter å ha kommet til makten.

- Han ledet en geriljahær til seier i frigjøringskrigen mot Etiopia. Nå handler alt først og fremst om å beholde makten, sier Hem til VG.

Raymond Johansen, partisekretær i Arbeiderpartiet, jobbet i 2002 som chargé d'affaires ved den norske ambassaden i Asmara. Som statssekretær noen år senere besøkte han landet en rekke ganger i forbindelse med Norges engasjement i fredsforhandlinger. Han har møtt Isaias Afewerki en rekke ganger både i havnebyen Massawa og på et enkelt kontor i hovedstaden. Johansen forteller om en karismatisk og populær president som har utviklet et paranoid lederskap og undertrykkende regime.

- Hvordan er presidenten som person?

- Han var tilsynelatende ikke en person som man forbinder med typisk afrikansk ledelse med fokus på personlig berikelse. Han har bodd i Kina og var fascinert av den kinesiske revolusjon. Han er åpenbart en intellektuell. Han likte å snakke om de store trendene i Afrika, og afrikansk frigjøring og om hvordan veksten skulle skje uavhengig av store, tunge bistandsaktører. Han var en spennende type å lytte til, men han ble mer og mer mistenksom. Jeg var en av de få ikke-afrikanske lederne han snakket med, sier Raymond Johansen til VG.

Artikkelen fortsetter under bildet.

MØTTE DIKTATOREN: Statssekretær Raymond Johansen i møte med Eritreas president Isaias Afewerki i oktober 2006. Foto: Bjørn Jahnsen/UD

Fryktet attentat

Han tok opp bekymringen for menneskerettighetssituasjonen i landet, spesielt de mange fengslingene som skjer uten lov og dom, ved flere anledninger.

- De mener det er interne eritreiske anliggender som verden ikke har noe med å gjøre. De trakk sammenlikningen om hva vi ville gjort med de som støttet nazistene i Norge, sier Johansen til VG.

Etter hvert ble president Afewerki mer og mer fiendtlig innstilt til USA, som på sin side har anklaget Eritrea for å støtte militante islamister i Somalia, å være en frihavn for utgrupper og for å forsøke å destabilisere regionen. Ifølge et dokument fra den amerikanske ambassaden i Asmara, som ble lekket av Wikileaks i 2010, skal president Afewerki ha fryktet at USA ville forsøke å drepe ham.

Artikkelen fortsetter under bildet.

MINNES MARTYRER: Eritreas president Isaias Afewerki (i midten, i blått) og andre fotografert i 2005 under en minnemarkering for "martyrer" som falt under krigene med Etiopia mellom 1961 og 1991, og mellom 1998 og 2000. Foto: AFP

Ingen bevegelsesfrihet

Raymond Johansen forteller at da han jobbet i Eritrea ble han transportert rundt i hele landet med helikopter, men at bevegelsesfriheten har blitt mindre og mindre.

- I dag får ikke en gang diplomater bevege seg fritt utenfor hovedstaden.

Dette bekreftes både av en klagesak som har vært oppe i FNs sikkerhetsråd, og av det amerikanske utenriksdepartementet. USA har redusert sin representasjon i landet til et minimum, og i slutten av juni skal Norges ambassade i Asmara legges ned.
Statssekretær Gry Larsen i UD sier Norge har et vanlig diplomatisk forhold til Eritrea.

- Men vi står langt fra hverandre, spesielt på menneskerettighetsspørsmål. Eritrea er et fritt land med ufrie mennesker, sier hun til VG.

Artikkelen fortsetter under bildet.

GJENNOMMILITARISERT: Eritrea befinner seg i en konstant krigstilstand, og militærtjeneste er påkrevd av både kvinner og menn. Foto: REUTERS

- Forandring kan skje brått

Statssekretæren avviser at nedleggelsen av ambassaden vil være å gi opp Eritrea.

- Vi kan ivareta det vi arbeider med i forhold til Eritrea fra Khartoum, Geneve og New York. Det har vært vanskelig å se vilje til å åpne seg opp for det internasjonale samfunnet, men det må være veien å gå. Erfaring viser at på et tidspunkt blir det forandring. Det må komme også for Eritrea sin del. Jeg håper det skjer før heller enn senere. Det er tydelige signaler på at det internasjonale samfunnet vil komme Eritrea i møte.

Stig Jarle Hansen påpeker at det er ingen mekanisme for noen overgang i Eritrea, så en eventuell forandring kan skje brått.

- Men Isayas har blitt spådd nord og ned i mange år, så det gjenstår å se, påpeker han.

Kirkens Nødhjelp måtte trekke seg ut av Eritrea i fjor, etter å ha arbeidet i landet siden 1970-tallet.

- Det er umulig å operere i landet, sa generalsekretær Anne-Marie Helland til Bistandsaktuelt.

LES OGSÅ:Rykter om kupp i Eritrea

Artikkelen fortsetter under bildet.

BRUTALT: En eritreisk soldat bruker stokk for å jage bort en folkemengde ved en leir for etiopiere sør for Eritreas hovedstad Asmara i 2000. Foto: AP

Oljefondet

Norge gir ingen bilateral støtte til Eritrea i dag, men gir indirekte støtte gjennom FN til blant annet helse og landbruk. Framtiden i våre hender avslørte i fjor at Oljefondet har investert 75 millioner kroner i et canadisk gruveselskap som opererer i Eritrea og som skal ha benyttet tvangsarbeid. Saken behandles nå i Etikkrådet.

- Det begynner å spre seg en holdning om at vi bare kan glemme dette landet. Det er farlig. Da mister menneskene det siste håpet. Det er viktig å fortsette å prøve å påvirke ledelsen i Eritrea i demokratisk retning, sier Gerald Kador Folkvord i Amnesty International til VG.

Hverken Eritreas ambassade i Stockholm eller Informasjonsdepartementet i Asmara har besvart VGs henvendelser angående menneskerettighetssituasjonen i landet.