At Eritrea Festival 2014 Speech, EPDP Chairman Urged Eritreans to Struggle to End their heartbreaking Situation

EPDP Information Office

In his keynote address at the Eritrea Festival 2014 in Frankfurt on 9 August, 2014, Mr. Menghisteab Asmerom, chairman of the Eritrean People’s Democratic Party (EPDP), reminded all compatriots opposed to the regime that change could not be achieved until now because of lack of sufficient “political will and courage” and listed the challenges that needed to be addressed now.

The EPDP chairman reiterated the deep regret on the loss of so many Eritreans in Lampedusa and voiced from the Festival podium a renewed resolve to continue the struggle to remove the cause of all these tragedies.

Mr. Menghisteab Asmerom regretted the fragmented state of affairs of the forces opposed to the regime in Eritrea and called for an urgent action on the challenging questions that included the following:

• Given the state of affairs it is in, is the Eritrean opposition camp capable to effective replace the dictatorial regime in Eritrea that must be removed without delay?
• What should and can we do to address the ongoing displacement and suffering of our people?
• What can be done to coordinate the popular resistance at home and in diaspora?

The festival hall included distinguished host country officials and distinguished invited guests that the EPDP chairman wished to welcome each and every one of them by calling their names and their organizations. The eminent guests represented the following institutions and organizations:

ኣጋጣሚና ናብ ዝሓሸ ዘሰጋግረና ንክኸውን!

ብሓፈሻ ኣብ ኤርትራዊ ብፍላይ ድማ ኣብ ናይ ደንበ ተቓውሞና ፖለቲካዊ ጉዕዞ በብግዜኡ ዝዝውተሩ፡ ብመልክዕ፡ ጉባአ፡ ኣኼባ መሪሕነታት፡ ሰላማዊ ሰልፍታትን ተራ ኣኼባታትን ዝግለጹ መድረኻት ምፍጣሮም ኣዝዩ ዝተለምደ እዩ። እዞም ፖለቲካዊ ኣጋጣሚታት እዚኣቶም ክንድቲ ምብዘሖምዶ ውጽኢት ይህልዎም ወይስ ገበርና ንምባል ጥራይ ዝፍጠሩ ፍረ ኣልቦ መድረኻት እዮም? ዝብል ሕቶ ኣቕሪብካ ክትምልስ እንከለኻ ግና እቲ ዝርዝር ናይቲ መልሲ ኣዝዩ ዘዘራርብ ጥራይ ዘይኮነስ ዘተዓዛዝብ እውን እዩ። ከምቲ ግቡእ ካብዞም ዝጠቐስኩዎም ኣጋጣሚታት ሓደ ክድኮን እንከሎ ብፍላይ ድማ ጉባአታትን ናይ መሪሕነታት ኣኼባታትን ክጋባእ እንከሎ ንስለ ምግባር ጥራይ ክኸውን ኣይመተገብአን። ናይ ሓደ ፖለቲካዊ ውድብ ወይ ማሕበር ጉባአ ኣብ ክከንድዚ ዓመት ክግበር ኣለዎ ስለ ዝተባህለ ጥራይ ዝጋባእ ክኸውን ኣይግበኦን። ናይ ሓደ መሪሕነት ኣኼባ እውን ከምኡ “ኣብ ክከንድዚ ኣዋርሕ ክግበር ይግበኦ” ዝብል ዓንቀጽ ኣብ ውሽጣዊ ሕጉ ስለ ዘሎ ጥራይ ዝጽንበል እንተደኣ ኮይኑ፡ ልሙድ መዓልቲ ቆጺርካ ዝካየድ ዝኽሪ ጥራይ ኮይኑ እዩ ዝተርፍ።

ከምቲ ግቡእ ሓደ ፖለቲካዊ ወይ ሲቪካዊ ትካል፡ ኣብ ጉባአ ድዩ ኣኼባ ክጋባእ እንከሎ፡ ነቲ ዝመርሖ ውድብ ወይ ማሕበር ካብ’ቲ ዝጸንሖ ህይወት ናብ ሓደ ሓድሽ ምዕራፍ ዘሰጋግሮ ክኸውን መተገበአ። እዚ መድረኽ ንከምዚ ዓይነት ምስግጋር ንክበቅዕ ድማ ዝተጸንዐ ምድላዋት ክግበረሉ መተገበአ።

 

ኣሰናዳኢት ሽማግለ ፈስቲቫል ፍራንክፎርት 2014

 

ማሕበራዊ ፍትሕን ቅዋምን ንምንጋስ:  ብሓባር ንቃለስ! ኣብ ትሕቲ ዝብል ጭርሖ ካብ 8 ክሳብ 10 ነሓሰ 2014  ዝካየድ  ፈስቲቫል  ንመትከላዊ  ጭርሖኡ  ብተግባር  ንምርግጋጽ ኣሰናዳኢት ሽማግለ  ፈስቲቫል  ብዕቱብ  ይሰርሓሉ  ኣሎ። እዚ ፈስቲቫልዚ ካብ ኩሉ ክፍሊ ዓለማት  ንዝዉሕዙ  ተቓለስትን፡  ብጉዳይ  ሃገሮም  ዝግደሱ  ዚጋታትን  ዘአንግድ  መድረኽ  ስለዝኾነ  ንኹሉ  ዘዕግብ  መደባት  ዘካተተ  ክኽውን  ኢዩ።  ብቐንዱ  ድማ፡  እዚ  ፈስቲቫልዚ፡  ፍትሒ  ንምንጋስ  ኣንጻር  ምልኪ  ኣብ  እነካይዶ ዘሎና ቃልሲ፡ ኣድማዒ ናይ ቃልሲ  እጃምና እነበርክተሉ ንክኸውን እናተሰርሓሉ ኢዩ።

ፈስቲቫል ፍራንክፎርት 2014 መድረኽ ናይ ኣስተምህሮን ሓበሬታን ኢዩ። ኣብ ዝተፈላለየ ጉዳያት ኣስተምህሮ ክህቡ ዝኽእሉ ኤርትራውያን ንናይ ካልእ ሃገራት ዜጋታትን ተዓዲሞም ዝመጹ ክህልዉ ኢዮም። ፈስቲቫል ፍራንክፎርት መድረኽ ዓውደ-ክትዕን መድረኽ ዘተ ንክኸውን ኢዩ። ነዚ ክልተ መደባት ንዓርቢን ቀዳምን ተታሒዝሉ ኣሎ።

ዓርቢ፡ ኣብ ፈለማ መዓልቲ ናይ ፈስቲቫል፡ ብኣባላት ኣወሃሃዲት  ሽማግለ ሃገራዊ ዲሞክራስያዊ ሓይልታት ኤርትራ (ENDF) ዝምእከል ሰሚናር ክከየድ ኢዩ። ቀንዲ ቴማ/ዛዕባ  ናይቲ ሰሚናር፡

Isayas Afeworki and other Eritrean Officials to be charged

Isayas Afeworki and other Eritrean Officials to be charged
A legal institution in Sweden is to charge Eritrean president Isayas Afeworki and other Eritrean officials on human rights abuse cases: Ethiochannel newspaper writes.

The legal institution claimed to have an authority from the Sweden government to charge individuals of any country who committed human rights abuses. The institution said that it resolved to charge the Eritrean president and other Eritrean officials for the crimes they have committed on their citizens.

The institution said that it has gathered lots of evidence on the crimes committed by the Eritrean officials.

Eritreere misbruker norsk asylsystem og reiser til hjemlandet

Mange eritreere som har fått asyl i Norge reiser til hjemlandet på ferie og for lengre opphold, noe som er i strid med vilkåret for å få asyl. Utlendingsdirektoratet (UDI) innfører nå nye regler for å hindre at asylinstituttet blir misbrukt.
Eritreiske asylsøkere utgjør den største gruppen som får asyl i Norge. Så langt i år har 843 personer fått asyl fra Eritrea, det utgjør nær 60 prosent av alle som har fått asyl så langt i år.
Når du får asyl og beskyttelse i Norge er det et vilkår at du ikke reiser hjem til landet du fikk asyl fra. Først når du er blitt norsk statsborger, som du kan søke om etter sju års sammenhengende botid i Norge, kan du reise fritt, også til hjemlandet du flyktet fra.
Hvis det kan dokumenteres at du har brutt dette vilkåret, risikerer du å miste oppholdsgrunnlaget i Norge. Dette kalles tilbakekallelse av asyl.

UDI vet om reising

NRK har i lengre tid hatt kilder i det eritreiske miljøet i Norge som har fortalt om eritreere som reiser hjem til Eritrea. Navngitte personer har i det eritreiske miljøet ikke lagt skjul på at de har vært tilbake i hjemlandet, selv om det er to til tre år siden de fikk asyl i Norge.
Også norske utlendingsmyndigheter har fått disse opplysningene. Utlendingsdirektoratet sier nå et de er kjent med at eritreere i Norge driver omfattende reisevirksomhet til Eritrea, en reisevirksomhet som altså bryter med vilkåret for å få asyl i Norge.
– Vi har rapporter på at det foregår reisevirksomhet, og det er i så fall i strid med forutsetningen for å få asyl i Norge, sier UDI-direktør Frode Forfang til NRK.

• LES OGSÅ: – Eritreiske asylsøkere i Norge presses til å bli informanter

(Saken fortsetter under bildet)

OPPGITT: – Man kan ikke si de er reelle flyktninger, når de drar tilbake til et regime som kan sammenlignes med Nord-Korea når det gjelder menneskerettigheter, sier regimemotstanderen Woldab Feshatzion.
Foto: Jørn Tveter / NRK

ቅዱስ ኣቡነ-እንጦንዮስ ብደረጃ ዓለም-ለኸ ኣፍልጦ ዝረኸበ ናይ ሰላም ሓዋርያ ዝብል ሽልማት ተዋሂቡዎም

            

ቅዱስ ኣቡነ-እንጦንዮስ፥ ናይ ኤርትራ ኦርቶዶክሳዊት ተዋሕዶ ቤተ-ክርስቲያን ፓትርያርክ፥ ንክብርን ድኅነትን ቤተ-ክርስቲያን ክብሉ ዝኸፍሉዎ ዘለዉ መሥዋዕትነት ኣብ ግምት ብምእታው፥ ተጣባቒ ሰብኣዊ-መሰል ዝኾነ ኣብ ጀርመን ዝምቕማጡ ማኅበር፥ ናይ ክብሪ ተሸላሚ ክኾኑ ንቅዱስ ኣቡነ-እንጦንዮስ መሪጹዎም ኣሎ። እዚ ድማ ንቅዱስ-ኣቦና ጥራይ ዘይኮነ ብኣውርኡ ንቤተ-ክርስቲያና’ውን ዓቢይ ዓወት እዩ። ከመይሲ ኣብዚ እዋን’ዚ ቅድስቲ ቤተ-ክርስቲያንን ቅዱስ-ኣቦናን ከም ኣብ ሓንቲ ሳንቲም ዘሎ ክልተ ገጽ ስለ ዝኾኑ፥ እዚ ሽልማት’ዚ ንደምበ-ተዋሕዶና ዓቢይ ትርጉም ዘለዎ ድርብ ዓወት እዩ ክበሃል ይከኣል።
እዚ STEPHANUS-STIFTUNG  ዝበሃል ተጣባቒ ሰብኣዊ-መሰል ዝኾነ ማኅበር፥ ብምኽንያት ሃይማኖቶም ወይ እምነቶም ናይ መሰል ግህሰት ንዝተፈጸሞም ኩሎም፥ ዝጣበቕ ማኅበር ከም ምዃኑ መጠን፥ ነቲ ብምኽንያት ቤተ-ክርስቲያን ተዋሕዶ ቅዱስ-ፓትርያርክ እንጦንዮስ ዝቕበሉዎ ዘለዉ ግፍዒ፥ ኢ ሰብኣዊ ምዃኑ ተቓውሞኡ ንምግላጽ’ዩ፥ ነዚ ብዓለም-ለኸ ደረጃ ኣፍልጦ ዝረኸበ ዓቢይ-ሽልማት ክመርጾም ዝኸኣለ። እዚ ድማ ከምቲ “በትሪ ሓቅስ ትቐጥን እምበር ኣይትስበርን” ዝበሃል፥ እቲ ብዘይ ምቁራጽ ዝግበር ዘሎ ፖሎቲካዊ ተጽዕኖ’ኳ ከቢድን ፈታንን እንተኾነ፥ ቅዱስ ኣቦና ክንብርከኹን ቤተ-ክርስቲያና እውን ኢዳ ክትህብ ግን ኣይተራእየትን።
እዚ ዓቢይ ትርጉም ዘለዎ ናይ ክብሪ-ሽልማት’ዚ ዝተቐበሉዎ፥ እቶም ዓቢይን ክቡርን ኣቦና ብፁዕ-ኣቡነ መቃርዮስ እዮም። ከመይሲ ናይ ኤርትራ ኦርቶዶክሳዊት ተዋሕዶ ቤተ-ክርስቲያን ዓቃቤ-መንበር ከም ምዃኖም መጠን፥ ኣብቲ ብ7 ታሕሳስ 2013 ዝተኻየደ ሥነ-ሥርዓት ብምርካብ፥ ካብዚ ዝተባህለ ትካል ተወኪሎም ካብ ዝመጹ Walter Flick ዝተባህሉ ክቕበሉዎ ክኢሎም። እቲ ኣብቲ ኣደራሽ ተረኺቡ ዝነበረ ሕዝቢ ድማ፥ ነቲ ሥነ-ሥርዓት ብድሙቕ ጣቕዒት ከሰንዮ ኣብ ርእሲ ምርካቡ፥ ነቲ በዓል ንምምዕራግ ተባሂሉ’ውን ብናቱ ተበግሶ፥ ንኹሉ ዝኣክል ሽሻይ ብምቕራብ ዝምስገን ተግባር ምፍጻሙ ክጥቀስ ግቡእ እዩ።

ዶብ ተሓንጺጹ ዲዩ ሓዲሽ ቅዋም ንምንዳፍ ዝእወጅ

ወዲ ሰብ ነቲ ንሱ ዝነብረሉ ኩነታትን ተፈጥሮኣዊ ባህርን ኣብ ትሕቲ ቁጽጽሩ ንኸእቱ ዘይገብሮ ጻዕሪ የለን። ይኹን እምበር እቲ ኩሉ ፋሕተርተር ኣብቲ ዝነበሮ ጥራሕ ጋም ማን ከይበለ ክመሓየሽ ዘለዎ እናመሓየሸ፡ ነቲ ዝጎበጠ ትኽ እናበለ ወይ እናስተኻኸለ ነቲ ናይ ትማሊ ጉዕዝኡ ምስ ዝረኸቦ ውጽኢት ብምዝማድ ኣሉታን እወንታን ገምጊሙ ንዝመጽእ ክትልም ኢዩ ህርዲግ ዝብል። ካብዚ ኣምር እዚ ወጻኢ ምስ ዝጎዓዝ ግና ድቁስ ወይ ከኣ ኣብ ከባቢኡ ዝግበር ምዕብልናታት ዘይርእን ንከባብኡ ክልውጥ ዘይጽዕርን ኮይኑ ብዝተባህሎ ጥራሕ ዝኣምን ኮይኑ ኢዩ ዝተርፍ። ክምኡ እውን ንሓቂ ገዲፉ ንሓሶት ኢዩ ክደጋግም። እዚ ከኣ ንመስረታዊ ለውጢ ይኹን ንዝኾነ ይኹን ምምሕያሽ ኣዝዩ ዓንቃፊ ገደ ክጻወት ዝኽእል ኢዩ።

እተን ስልጡናት ዝበሃላ ሃገራት እንተስ ዘገም እናበላ ወይ ብሕኑን እናተጎዓዛ ኢየን ነቲ ሎሚ በጺሔናኦ ዘለዋ ደራጃ ምዕባሌን ስልጣኔን ዝበቕዓ። ነዚ ጉዳይ እዚ ዘብቀዐን ድማ ካብ ኣብ መቘሕ ተቐሚጥካ ምንባር ስለናጽነትካን ሓርነትካን ሰብኣዊ ክብርኻን ታሪኽካን ክሳብ ህይወትካ በጃ ምሕላፍ ዝተሓወሶ ምዃኑ እውን ክንዝንግዕ ኣይግባእን።